Sunday the 1st og august; The final arriving...

This will be written both in english and norwegian, cause right now I'm thinking with both languages. I'm afraid this also will look like a Sex&TheCity-trying-to-be, but it's not, it's just me finding out about my dream... :)

Endelig kom dagen da jeg skulle reise! Og jeg som hadde tenkt og tenkt på denne ferien som ikke helt er ferie, og som ikke helt er jobb, men noe midt i mellom; en måte å finne ut om jeg vil flytte over hit, om dette er noe for meg og om jeg kan klare å få dette til... jeg hadde som vanlig fått sovet alt for lite, da jeg presset inn å springe ut på byen kvelden før for å hilse på, og si ha det til folk. Kom meg opp, fikk pakket ferdig, og avgårde til Gardermoen. Dette med USA er helt nytt for meg; allerede i begynnelsen av køen til innsjekken måtte jeg svare på en masse spørsmål "-er det du som har pakket bagasjen"? "-når pakket du den?" "-kan noen hatt tilgang til den siden du pakket den?" -jeg ble helt stressa, og nervøs, men det gikk bra. På et tidspunkt var det akkurat som om stemmen hans bare forsvant "i tunnelen"... haha:)

Flyet var forsinket, bagasjekøen tok så lang tid, så kom ikke avgårde før en time senere. Hadde selskap av en kjempehyggelig jente som satt ved siden av, en venninne av Torill på salongen viste det seg -verden er så liten! Da vi landet i Philadelphia var vi enda mer forsinket; en del turbulens gjorde innflygningen vanskelig, det var kø for å få en ledig gate og jeg trodde ikke jeg kom til å rekke flyet videre. Det viste seg etterhvert å gå helt fint, flyet fra Philly til La Guardia var også forsinket...

Flyvertinna om bord var driiiit kul; god og rund, og med skikkelig New York Flushing Queens-dialekt (som Nanny Fran Fine), mørkhudet, dødskul afro og med humor -jeg følte meg hjemme...

 Som om ikke dagen hadde vært lang nok til da, ble vi nesten en time forsinket ut fra La Guardia fra den allerede forsinkede flighten;  det var kø også opp i luften, men jaja, vi var på vei...

Vel framme på bakken mens jeg ventet på bagasjen viste det seg at VISA-kortet mitt var avmagnetisert! Fantastisk!  Heldigvis har vi Mister Master, så alt ordnet seg; fikk tatt ut cash til å betale Hostellet -nesten 7.000 kr i US-Dollars er ikke akkurat moro for en nerveklump som meg å bære på, men det gikk bra. Tok en buss inn, helt sprøtt å se skylinen åpne seg med alle skyskraperne -et mektig øyeblikk da vi kjørte inn foran Grand Central Station fullt opplyst med skyskraperne bak, jeg skulle så gjerne vist dere dette med bilder! :) Følelsen var enorm, bygningene er så høye, energien og lyset er enormt -helt utrolig!

Jeg hoppet av ved Times Square og tok en taxi derifra til hostellet -ironien idag er at det var like rundt hjørnet, så $10 ut av vinduet -jaja, godt å komme trygt fram; gata var skikkelig mørk, alt var svart og veldig rolig, ganske creepy, så jeg måtte bare le; det så ut som en scene fra West Side Story! Jeg ringte opp med mobben og fikk en utrolig søt jentestemme på telefonen som ønsket meg velkommen og slapp meg inn; og det var så sjabby, men allikvel utrolig koselig! Og jentene som jobber der er bare supersøte!

Pakket ut nok til å bare få stelt og lagt meg for kvelden -da hadde jeg nesten vært våken i ett døgn, så kjøpte jeg litt mat og fikk spist, og så godt natt! Utrolig deilig å få lagt seg da... :)

Bilder kommer...! ;)